Kongens utsikt

Her en kveld fant min datter og jeg ut at vi skulle ta turen opp til Kongens Utsikt. 

Der hadde jeg ikke vært på mange år, selv om det forsåvidt er i vårt nærområde. 

Utgangspunktet vårt ble fra Kleivstua, som er en idyllisk plass i seg selv.

Gåturen er ikke så lang, så det er vel synd vi ikke går her oftere, litt bratt frem til utsiktspunktet er det jo, men da går tilbaketuren desto fortere.

Utsikten herfra er gedigen, ved klarvær kan man se til Gaustatoppen. Men denne kvelden var det litt disig, da det på dagen hadde vært strålende varmt vær. 

Jørgen Moe skrev en gang sangen: 

Det lysnet i skogen da ilte jeg frem
snart sto jeg hvor bakkestupet skrånet.
Jeg så den vide bygd og jeg så mitt kjære hjem,
jeg så hvor de fjerne åser blånet.
Jeg så de brede fjorder som skar seg inn i bukt,
og elven så jeg blinke og krumme seg så smukt,
jeg lengtes til de sollyse sletter.

Og jeg skjønner hva han mente.

Usikten er over store deler av Ringerike, med Tyrifjorden og Steinsfjorden i forgrunn. 

Det er da vakkert på Ringerike.

En burde vel egentlig være litt flinkere til å besøke de flotte stedene som er i nærområdet, før en reiser land og strand rundt for nye opplevelser, det finnes egentlig mye i nærheten. Dette er en fin kveldstur/søndagstur for folk som ikke har for lang vei.

På vei den igjen stoppet vi på Kronprinsens utsikt, her på rampen hvor de flyr hanglider.

Velkommen til Ringerike