Velkommen!
Så fint at du fant veien inn på siden
min! Jeg blir utrolig glad om du legger igjen en liten hilsen etter deg!


onsdag 26. september 2012

Utålmodig

Ja, nå begynner jeg å bli litt utålmodig.
For en stund siden sto det egentlig litt på oss på å bli ferdig med huset, men akkurat nå gjør det ikke det. Nå venter vi på mere lister til dørene, det måtte selvfølgelig ikke holde med de vi hadde, og siden huset kommer fra Sverige er det ikke bare å reise på den lokale byggevaren å hente flere. Neida, det må komme fra Sverige selvfølgelig. Og når kommer de? De skulle vært levert hos oss forrige mandag, tirsdag, lørdag, søndag, i går og i dag, men har de kommet?  NEIDA!!! Er det mulig å ikke holde det som blir sagt? Ja det er det visst, for det er det flere som ikke gjør. Nå venter vi også på at elektrikeren skal gjøre seg ferdig, men tror større kunder er mer prioritert....dessverre.
Merker at tålmodigheten har fått seg en skikkelig test. Jeg har fått vite at jeg altfor tålmodig, (fikk det til og med skrevet på en lapp fra min forrige lege), men nå altså.....Nei, må nok slå litt i bordet snart skal vi bli ferdige. Det er jo så lite som står igjen. Ikke får jeg begynt å flytte litt heller, for det mangler småting som en kontakt i et skap her, og en list der i flere rom for at det er helt klart. Må jo vaske ned litt også, men kan jo heller ikke begynne med da det fortsatt gjenstår litt boring.



Men jeg prøver å utnytte tiden med å rydde litt her hjemme, for det er jammen litt av en jobb også. Når en skal fra 3 etasjer til 1 så blir det nok en del å kaste. Men siden min sønn skal overta her, så blir det vel stående igjen litt tenker jeg. Jammen godt vi ikke skal selge til fremmede,  det tror jeg ville vært litt stusselig også, siden vi har  lagt ned mange timer jobb i dette huset, og bodd  her i over 20 år.
Min sønn maser på at vi skal "komme oss ut", men vi kan jo ikke det, når vi ikke blir ferdig.

Blir nok siste gangen jeg bygger ja, for dette har vi ikke tid til. Nå gleder vi oss til å komme oss inn i det nye huset, og kunne sette oss ned etter jobb uten tanke for alt vi skulle ha gjort. Skal bli koselig med peiskos...og forresten der kom jeg også på at vi har hatt problemer....søren også. Vi hadde jo en "fagmann" til å sette opp "pipe" i brannmursplater. Den ble "pusset" , men for en dårlig jobb. Her må vi inn med andre som må gjøre jobben om igjen. Men det sto igjen litt av jobben som først ble satt bort. Vi må ha luftetrister i "pipa", og når vi ber om at dette må gjøres ferdig, får vi beskjed om at vi må ha 6...SEKS.!! rister, og de er ikke særlig pene heller.  Jammen det er jo ikke det på utstillingen, eller i reklamen for peisen sier vi. "Nei, men det er jo ikke så pent så da kan det ikke vises slik i brosjyren" Slå den a!!!! Mannen begynner å skjære ut til ristene, å går det feilfritt? NEIDA!!! "Oisann....ble visst ikke så bra dette". Han som har satt opp "pipa" husket visst ikke helt hvordan han hadde bygd den opp. Og da kom det jo noe i veien på innsiden, så da måtte ristene tilpassses deretter. Hafff.... Skjer det mere nå så kommer jeg til å klikke i vinkel.

bilde fra leverandøren

Det var kveldens tordentale.
Neste innlegg herfra håper jeg skal være et koselig innlegg om kos i det nye huset.

Kort lunte

søndag 9. september 2012

Klagesang

Nå kommer et innlegg av de få fra denne kanten. Jeg pleier egentlig ikke å skrive så personlig, men føler nå litt for å få ut litt tanker, og denne gangen er det dessverre dere som får lide.
Å bygge hus har vi fått erfare igjen at er litt av en jobb, spesielt når vi skal gjøre mesteparten av jobben inne selv. Og da min mann fikk konstatert MS ble det ikke noe lettere. Det kom som et sjokk ikke bare på han men også på oss som står han nærmest. Men som regel er det den som er rammet de fleste tenker på og spør om hvordan formen er. Men det finnes flere rundt han som også blir rammet. Ikke bare at det blir mer å gjøre for oss, men også følelser og tanker på fremtiden. Når han i tillegg har fatigue, ekstrem tretthet/utmattelse, er det ikke mye som blir gjort i hverdagen. Da har han egentlig mer enn nok med å komme gjennom arbeidsdagen, og med hvile når han kommer hjem, har ettermiddagen og kvelden gått. 

Dette gjør jo selvfølgelig at det meste av ferdiggjøring av huset faller på meg og mine gode hjelpere. Jeg vet han har dårlig samvittighet for å ikke strekke til, men det er det ingenting å gjøre med. Vi begynner å se frem til å kunne flytte inn, og da kunne sette oss ned med god samvittighet, å slippe å tenke på alt vi skulle ha gjort. 

Men det er jo selvfølgerlig ikke bare å gjøre ferdig huset, det skal pakkes og klargjøres til flytting. Vaskes og holdes i orden her i huset, og etterhvert vaskes for innflytting og utflytting Og jeg som er superdårlig på å be om hjelp, ("klare selv" som de små sier) vet hva jeg har å gjøre i høst. Med en datter som er på utveksling i Australia, og en sønn som for det meste er på jobbreise vet jeg hvem som har nok å gjøre.
Det blir noen netter hvor det er vanskelig å sovne, for tankene surrer rundt i hodet, og da kommer ofte morgene alt for fort også. 
Det er ikke meningen å klage på alt jeg har å gjøre fordi min mann har blitt syk, selv om det kanskje kan virke slik for dere lesere her og nå, for jeg prøve å støtte han det jeg klarer.

Det skal ikke bli noen vane med slike innlegg, men det var på en måte godt å få ut dette, og takk for at du tok deg tid til å lese.